Sluttvederlagsavtalen 50 år

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO) i forbindelse med tariffoppgjøret i 1966. Dette var i samme tidsrom som statlige ytelser ble samlet i folketrygden. Avtalen trådde i kraft 1. oktober 1966 og er et vedlegg til tariffavtalene.

Hensikten med avtalen var å bygge opp et fond, slik at eldre arbeidstakere i privat sektor som mistet arbeidet som følge av konkurs, nedbemanning eller egen sykdom, kunne få et økonomisk vederlag til å avhjelpe en vanskelig situasjon.

I 2015 utbetalte Sluttvederlagsordningen 63 millioner kroner i sluttvederlag til ca. 1350 mottakere.  Hittil i 2016 opplever ordningen en øking i antall søknader som følge av utviklingen i arbeidsmarkedet.

Mottakere i dag fordeler seg ca. 50-50 mellom konkurs/nedbemanning og sykdom/uføre. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan søkes sluttvederlag også når man mister deler av jobben, f.eks. ved sykdom eller delvis uførhet.

Størrelsen på utbetalingen av sluttvederlag fastsettes etter alder på sluttdato og følger faste satser som i dag er mellom 20.000 og 80.000 kroner. Utbetalingen er størst ved alder 61 eller 62 år.

Ordningen ble gitt skattefritak ved etableringen, men skattefritaket ble fjernet i Statsbudsjettet for 2016. Dette har gjort jubileumsåret til et utfordrende år for ordningen, da fjerningen av skattefritaket medførte at NAV avkorter vederlaget mot sine ytelser. Stortinget har nå bedt departementet om finne en løsning på det de anser som utilsiktede konsekvenser av innføringen av skatt på sluttvederlag.

Hold deg oppdatert om Sluttvederlagsordningen og Privat AFP ved å abonnere på vår nyhetsbrev nederst på denne siden.